Har allerede mareritt om premieren

Han har forsøkt å avslutte sitt forhold til Fana Skoleteater gjentatte ganger, men aldri fått det til. I år er Christer Kjørsvik på listen over manusforfattere og instruktører for niende gang siden debuten i 1994/95. Denne sesongen heter historien Krus, og Kjørsvik håper på en behagelig og fornøyelig båttur – hvis bare sjøsettingen går som ønsket.

 

"Krus" har dere kalt forestillingen som skal ha premiere rett over nyttår. Hva skjuler seg bak tittelen - kan vi vente Titanic eller Loveboat?

- Egentlig tror jeg publikum kan forvente begge deler. M/S Fanatic hadde imidlertid aldri tålt å treffe et isfjell, til det er ikke teipen som holder båten sammen sterk nok.

Nå har dere kommet omtrent halvveis uti øvingsperioden. Hvordan har det gått så langt?

- Det føles fortsatt som om vi nettopp har kommet i gang. Vi har en gjeng med flinke skuespillere, men det går fortsatt litt tregt med puggingen av replikker for enkelte. Men jeg vil jo tro at alvoret begynner å synke inn etter hvert.

Hva kan vi forvente av musikken i forestillingen?

- Vi forsøker å bruke musikk som egner seg for fremføring på en scene - og det utelukker egentlig veldig mange låter som ellers er riktig så bra. Denne gangen blir det en herlig blanding av filmmusikk, musikaler, pop og egenprodusert materiale. Blant annet står instruktør Malene B. Krohn bak årets romantiske tåreperse. Og så ser det ut til at blåserekken får sin renessanse i orkesteret denne sesongen - det gleder vi oss veldig til!

Får publikum se noen nye sceneløsninger denne sesongen?

- Litt nytt på scenefronten blir det alltid. Vi forsøker å videreutvikle oss innenfor de rammene vi har. Men fjorårets gigantiske dreiescene er parkert! Vi har alltid vært glade i kulisser og rekvisitter som heises opp og ned, fikse løsninger som gir scenegruppen utfordringer - og oss som ser på litt spenning; funker det i dag? Men publikum får vente og se.

Dere skal ha rekordtidlig premiere - 2. januar. Er du trygg på at dere kommer i mål?

- Jeg har faktisk allerede hatt mitt første teatermareritt for sesongen. Forrige uke drømte jeg at ingen kunne replikkene sine på premieren, scenen manglet kulisser og orkesteret var en gitar og trommer. Publikum reiste seg og forlangte pengene tilbake.

Det blir et rotterace for å bli ferdige i tide denne sesongen, selv om vi for første gang i historien starter intensivuken allerede før julaften. Vi kommer nok i mål på et vis, spørsmålet er bare hvor mange våkenetter som må til i forkant - og hvor mange som stiller opp for å hjelpe til!

Du har etterhvert vært med på et tosifret antall ulike oppsetninger på skoleteateret - som PR-medlem, skuespiller, instruktør og forfatter. Hva er de mest minneverdige sesongene og øyeblikkene?

- Hver sesong har sine øyeblikk. "Rosenbuskmordet", da jeg selv sto på scenen, er klistret fast - tror til og med jeg husker replikker og tekster fremdeles! Ellers var min første oppsetning som instruktør spennende. For meg står også oppsetningen av "Première - eller ikke være" som en av de jeg er mest fornøyd med opp gjennom årene. Et godt manus, fantastisk ensemble, rådyktig orkester...

Jeg har vært heldig som har fått jobbe med så mange flinke folk, både på og utenom scenen. Det er kjekt å ha vært instruktør for enkelte som i dag gjør det stort som artister (selv om Ylvisgutta og de raske mennene var noen håndfuller å holde styr på under øvingene). Men jeg har også fått oppleve mange store talenter som verden har gått glipp av. Tror jeg må bli agent på mine gamle dager! :-)

De aller beste øyeblikkene er likevel dem som publikum aldri har fått se, alle historiene som bare teaterets egne får med seg: Samtalene som foregår på intercom'en under forestillingene, historien bak "det lydtette rommet" (som nå kalles "det NESTEN lydtette rommet"), sagaen om mannen med sølvfoten i katakombene under Fana Gymnas...